BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Denne boka handler om barnearbeid og barndom. Tiden er siste halvdel av 1800-tallet. Med utgangspunkt i to lokalsamfunn, Porsgrunn og Ulefoss, belyses barns oppvekstvilkår i et bredt sosialhistorisk og kulturhistorisk perspektiv. Boka reviderer den tradisjonelle elendighetshistorien om barenarbeid.
Arbeidet var datidens skole. Men barnearbeidet hadde også en økonomisk side. Familiens levebrød var et fellesprosjekt og barnas arbeid og lønn gikk inn i dette prosjektet. Omkring og etter århundreskifet var denne tradisjonelle arbeidsbarndommen under avvikling, og en ny barndom var i emning: den moderne skolebarndommen, der barnet i større grad er utskilt fra voksenverden og får en mer teoretisk og abstrakt opplæring i skolen. Hvordan denne endringen artet seg lokalt, er ett av temaene i denne boka.
Boka henvender seg til et bredt publikum med interesse for barndomshistorie og lokalhistorie. Den henvender seg også til alle som underviser i barndomshistorie innenfor høyere utdanning. Med sitt perspektiv på barnearbeid kan boka dessuten være nyttig lesning for såvel bistandsarbeidere, private hjelpeorganisasjoner som politikere og byråkrater i offentlig sektor.
Arbeidet var datidens skole. Men barnearbeidet hadde også en økonomisk side. Familiens levebrød var et fellesprosjekt og barnas arbeid og lønn gikk inn i dette prosjektet. Omkring og etter århundreskifet var denne tradisjonelle arbeidsbarndommen under avvikling, og en ny barndom var i emning: den moderne skolebarndommen, der barnet i større grad er utskilt fra voksenverden og får en mer teoretisk og abstrakt opplæring i skolen. Hvordan denne endringen artet seg lokalt, er ett av temaene i denne boka.
Boka henvender seg til et bredt publikum med interesse for barndomshistorie og lokalhistorie. Den henvender seg også til alle som underviser i barndomshistorie innenfor høyere utdanning. Med sitt perspektiv på barnearbeid kan boka dessuten være nyttig lesning for såvel bistandsarbeidere, private hjelpeorganisasjoner som politikere og byråkrater i offentlig sektor.
| Innhold | Sidetall |
|---|---|
| Forord | 1 |
| Kapittel 1 Innledning | 3 |
| -- Bakgrunn for prosjektet | 3 |
| -- Prosjektets emne og avgrensning | 4 |
| -- Problemstillinger og tese | 8 |
| -- Fra teknologi til kultur | 9 |
| -- Avklaring av noen begreper | 13 |
| -- Kilder Qg framgangsmåte | 18 |
| Kapittel 2 To industribedrifter og to arbeiderkulturer i Telemark | 25 |
| -- Ulefoss | 25 |
| -- Ulefos Sagbrug | 28 |
| -- Ledere, eiere og arbeidere | 31 |
| -- Det paternalistiske brukssamfunnet | 32 |
| -- Porsgrunds Porselænsfabrik | 35 |
| -- Byen og bedriften | 37 |
| -- Ledelse og eiere og arbeidere | 39 |
| -- Oppsummering: To industribedrifter og to arbeiderkulturer i Telemark | 45 |
| Kapittel 3 Barna i bedriftene | 49 |
| -- Barnearbeiderne ved Ulefos Sagbrug: Den skal tidlig krøkes | 49 |
| -- Sesonger og konjunkturer i sagbruksindustrien | 54 |
| -- Rekruttering: Slekt skal følge slekters gang | 56 |
| -- Alder og arbeid | 61 |
| -- Fattigdom - eller ønske om et bedre levebrød | 64 |
| -- Barn - billig arbeidskraft eller framtidens sagbruksarbeidere? | 65 |
| -- Porselensbarna | 68 |
| -- «til sjøs eller fabrikken» - omfanget av barn ved porselensfabrikken | 70 |
| -- Fra Rhinland til Porsgrunn - rekruttering og sosial bakgrunn | 74 |
| -- «Han var ikke mer enn 8 år gammel» - barnas alder | 78 |
| -- Porselensbarnet - en framtidig porselensarbeider? | 80 |
| -- Kjønn og arbeidsliv | 83 |
| -- Oppsummering: Barna i to bedrifter i Telemark | 84 |
| Kapittel 4 Barnearbeidet | 89 |
| -- Sagbruksproduksjonen | 89 |
| -- Barnas arbeidsoppgaver | 91 |
| -- Arbeidstid | 94 |
| -- Arbeidsmiljø | 98 |
| -- Reglement og arbeidets kultur | 100 |
| -- Porselensproduksjon og porselensbarn | 101 |
| -- Barnearbeidet | 105 |
| -- Dreieriet | 106 |
| -- Lærlinger | 108 |
| -- Pusseriet | 110 |
| -- Støperiet | 110 |
| -- Sliperiet | 111 |
| -- Maleriet | 111 |
| -- Trykkeriet | 114 |
| -- Muffelen | 116 |
| -- Kjønns- og aldersarbeidsdeling - en kort oppsummering | 116 |
| -- Arbeidstid | 117 |
| -- Arbeidsmiljø | 119 |
| -- Arbeiderkultur i endring | 122 |
| -- Reglement | 126 |
| -- Oppsummering: Barnearbeidet innenfor to bedrifter i Telemark | 128 |
| Kapittel 5 Barnearbeid og oppvekstvilkår | 133 |
| -- Familien Isaksen - en arbeiderfamilie på Ulefoss | 133 |
| -- Det todelte husholdet - barnas pengebidrag | 136 |
| -- Det todelte hushold: husholdningsorientert arbeid | 139 |
| -- Barndom og oppvekst i minnene | 143 |
| -- Bolig | 148 |
| -- Barnearbeid i porselensarbeiderfamilien | 149 |
| -- Porselens barnas lønn | 154 |
| -- Avdeling og lønn | 156 |
| Innhold | i |
Forord
Dette arbeidet er blitt til over mange år, og det er mange som har hatt betydning for det resultatet som nå foreligger. Noen skal ha en spesiell takk. Det gjelder mine gode historikerkolleger ved Høgskolen i Telemark. Et godt arbeidsmiljø i det daglige er avgjørende for å holde pågangsmotet oppe over lang tid. Jeg vil særlig takke Olav Rovde og Erling Sandmo. Olav Rovde har vært en trofast leser gjennom alle disse årene og har gitt gode og oppmuntrende kommentarer. Samarbeidet med Erling Sandmo i de årene han var stipendiat i Bø, har tilført prosjektet vesentlige bidrag.Det meste av dette manuskriptet ble skrevet under et forskningsopphold i Canada da jeg var «Visiting Scholar» ved Department of Educational Studies, University of British Columbia. Jeg skylder dette instituttet en oppriktig takk for å ha tatt godt imot meg og gitt meg gode arbeidsforhold. Særlig var det en faglig berikelse å få tilgang til et fyldig og velfungerende universitetsbibliotek. Jeg vil dessuten takke professor Neil Sutherland for å ha delt sine store barndomshistoriske kunnskaper med meg og professor Nikki Strong-Boag for at hun lot meg ta del i kvinneforskningssenterets aktiviteter.
Faglig støtte og inspirasjon har det også vært å hente i det nordiske forskningsprosjektet 'Børns arbeid i Norden 1870-1990', som jeg har deltatt i siden 1992. Takk til Ning, Bengt, Mats, Per, Oløf, Pirjo, Marjatta og Anne for et faglig spennende samarbeid og mange gode møter til nytte og hygge.
I avslutningsfasen har to kolleger tatt på seg arbeidet med å lese boka i sin helhet. Ingar Kaldals og Knut Kjeldstadlis grundige, nyttige og interessante kommentarer har vært til uvurderlig hjelp.
Noen har også gjort dette arbeidet mulig ved å yte økonomisk støtte. Det gjelder først Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og senere Norges forskningsråd. Videre har jeg hatt stipend fra Industriarbeidermuseet Wemork og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).
Til slutt en takk til min nærmeste familie. Den går til mor for at hun alltid har vist meg ubegrenset tillit, til barna mine, Thorkild, Kjetil og Irene, for at de har lært meg så mye om barn og til Arne for at han hele tiden har vært den mest lojale støttespiller.
Bø, august
Ellen Schrumpf
Nyeste innleggs-kommentarer